|
|
RAPPORT FRÅN EARTHSHAKER FEST 2005
|
Vår utsände skribent från Norge har besökt Earthshakerfest 2005 inkluderat en fanconvention från "Kings of Metal" Manowar...
|
Da jeg fortalte Robert at jeg skulle på Earthshaker Fest for å se Manowar, spurte han om jeg var interessert i å skrive litt om opplegget der nede. Mitt svar var at jeg under ingen omstendigheter kunne skrive noe objektivt om the Kings of Metal.
Dette fordi jeg har vært fan av Manowar i snart 12 år, og sett frem til å treffe alle bandmedlemmene.
Slik som det ble introdusert, var dette den første internasjonale Fanconvention for Manowar-fansen verden over. Ca. 1000 mennesker representerte 32 land, og viste alle en gang for alle at Manowar sannelig er i stand til å samle sine fans fra alle verdens hjørner – til og med Japan.
Det var riktignok amatørmessig organisert, men jeg synes Marjo Verdooren gjorde en like bra jobb som enhver profesjonell kunne under omstendighetene.
På torsdag fikk folk mulighet til en såkalt meet-and-greet med tidligere og nåværende medlemmer av bandet. Av disse fikk undertegnede truffet Joey Demaio, Eric Adams og Scott Columbus, men overvar også en liten gitar-workshop med Karl Logan. Det var i tillegg mulighet til å snakke med Ken Kelly - mannen som har levert kunst i særklasse til bandet i alle år, samt andre crewmedlemmer. Før soundcheken, ble det stelt i stand en aldri så liten konkurranse ved navn ”Beer drinking contest – Joey style”. Vinneren ble selvsagt en liten tyskerjente som ikke drakk, men helte, ølen over sine etter hvert så nakne bryster. Jeg og Mr. Joey-lookalike kom på delt andreplass med uovertruffen teknikk og eleganse. (PS: Video av dette blir å se på H.O.E. V).
For dere som ikke har vært på soundcheck med Manowar før, kan jeg si at det er her man hører Joey Demaio mest. Mannen vil levere varene, og alt som står i veien blir gjenstand til hans vrede. Det jeg husker best er at mannen truet med å sende tilbake et PA-anlegg verdt ca. 1million Euro dersom det ikke svarte til forventningene.
Så over til fredagen.
Denne dagen var viet til de tidligere bandmedlemmene, og de som tok seg tid til dette fikk oppleve at Ross the Boss, Donnie Hamzik, Rhino og David Shankle – til tross for sitt image – er utrolig jordnære mennesker. Ross ble veldig glad og Donnie litt sjalu da jeg overrakte Odin øl og Valhalla mjød til Ross, med et senere løfte om at han også kunne få neste gang vi møttes.
For de som ville vise sin styrke, var det mulighet for det under håndbak-konkurransen, rett før man igjen kunne treffe tidligere bandmedlemmer og crew. Under en felles pressekonferanse fikk man blant annet svar på hvordan Joey Demaio begynte å spille bass, og hans litterære favoritt (Odysseen av Homer).
Andre konkurransen var ”Longest Eric scream”, noe en heller ukjent amerikaner vant med glans over alle andre som ikke forsto ordet ”longest”. 27sekunder med nesten ren skrik var nok til å lure Eric Adams til å smile bredt. Så kom tiden mannfolket ventet på: Miss Manowar 2005 konkurransen. Øl og pupper var i overflod her, og Neil ”Horny” Johnson som kliner med deltakerne var kanskje heller ikke til å unngå. En missekåring er ikke uten spørsmål som måler intelligensen til damene, men her var da en liten vri, der intelligens ble erstattet med kåthet og vilje til å underholde bandmedlemmene. Til slutt vant lille Yuki fra Japan konkurransen, muligens fordi hun var liten og søt, og muligens for at hun reiste 20 timer fra solens land for å se sine helter.
Lørdagen var forbundet med konsert, og man kunne se det på alles ansikter at dette var dagen de ventet på. Som vanlig var det meet-and-greet med tidligere bandmedlemmer og crew, men i tillegg en liten overraskelse da Eric Adams og Chester Moore hadde et seminar om bueskyting, deres felles interesse. Annet enn dette var ikke tid til, med tanke på at Fanconvention var over kl.1800.
Under introduksjonstalen på torsdag, var det ikke fire, men åtte konger på scenen. Likeså på konserten lørdag, var det ikke ett, men tre trommesett, tre gitarer – selvsagt med tilhørende konger. I tillegg til en viss Joey Demaio og selvsagt Eric Adams.
Da man snakket med de tidligere bandmedlemmene, var de lite villige til å avsløre set-lista, og det med god grunn. Vi ble servert mange gode låter under konserten – noen nye, men mest gamle, gode klassikere.
Som vanlig åpnet man med Manowar, og festen var i gang. Donnie Hamzik spilte etterhvert trommer på Dark Avenger, og Rhino utførte kjenningspartiet Hector’s Final Hour fra Triumph of Steel. Det var tett med klassikere som Metal Daze, Sign of the Hammer, Black Wind, Fire and Steel, Blood of My Enemies og Outlaw. Mest inntrykk gjorde nok Battle Hymns, der alle åtte medlemmene spilte samtidig. Dette ga assosiasjoner til et visst 6-mannsband, men partiene ble utført på en helt annen måte, og uten at noen av gitaristene ble overflødige.
Av nyere låter kan man nevne Warriors of the World og House of Death – der førstnevnte var en måte å smelte sammen de eldre og yngre fans på.
Et av konsertens mange høydepunkter var fremføringen av Manowars nye singel: King of Kings. Som lovet av Eric Adams to dager før, var denne sangen klassisk og episk – akkurat slik Battle Hymns ble oppfattet da den kom ut. Denne sangen blir i første omgang å finne på DVD-en som skal være ute i butikkene i disse dager.
Joey Demaio er mannen som ikke blir lei av å takke folk som støtter hans korstog for True Heavy Metal, og henge ut de som står i veien. En av disse var forvalterne av familiegodset til Wagner, som hvorpå kontaktet av Manowar ikke ville stille opp grunnet uenighet med bandets image og musikkstil. Joey Demaio gjorde som rett var, og tørket seg mellom skinkene med brevet, før han annonserte et utdrag fra Wagners Lohengrin – utført av et 200 mann sterk orkester/kor. Herr Strohofer derimot, fikk en æresplakett og sangen Herz aus Stahl dedikert til seg og sitt for å ha støttet bandet og festivalen.
Som antatt, spilte orkesteret/koret alle klassiske partier, og avsluttet med Crown and the Ring, under et tungt regn av fyrverkeri og flammer. Dette er første konserten jeg har hørt med Manowar der de tar i bruk pyroeffekter. Det har tidligere vært unødvendig med tanke på at bandets varemerke er wall of sound, men det var på ingen måte negativt å se en flamme for hver gang tre trommer ble slått synkront.
Jeg har dog en ting å utsette på konserten: den skulle vart lenger enn 150 minutter, og den burde vært sendt live ut i verden slikt som er verdig en konsert på denne skalaen. Men for dere som ikke var til stede, kan dere glede dere til DVD-en som nok helt sikkert kommer ut en gang på nyåret.
Erman
Pressekonferanse med Eric Adams:
- Favorittvokalist fra gamle dager; Ian Gillian. Eric ble veldig inspirert til å synge selv da han hørte ”Child in Time”.
- Et av Manowars varemerker, en hånd som holder det andre håndleddet, ble utviklet av Paul Clark (Road Manager), da bandet søkte et nytt symbol mens andre band fremdeles holdt seg til ”djeveltegnet”. Paul mente at tegnet symboliserte bandets rå kraft, og samholdet mellom bandet og fansen
|
|
|
